"Flere årsverk ga lavere lønnsutgifter"

I Sykepleien nr 4 som jeg fisket ut av postkassen i slutten av mars, finnes en tosiders artikkel på side 36-37 om en av mine hjertesaker - Bergan Sykehjem. Ikke noe fiksfakseri, ingen skjulte hemmeligheter og egentlig ikke heller noen ny og ukjent oppdagelse. Egentlig er jo løsningen såre enkel og logisk for de fleste av oss. Men handling. Faktisk handling. Og det er jo faktisk handling som må til for å kunne forvente resultater, men dessverre handling det skorter på i så altfor mange situasjoner. Det holder ikke med bare snakk. Mange ressurser blir brukt til snakk. Snakk, diskusjoner, drøftning og såkalt problemløsning. Administrasjoner landet over, ikke bare i Helseforetakene, vokser av grupper underlagt forskjellige temaer og forhold. Mange årsverk brukes til å sette sammen grupper for å "løse problemer" i hver sine kategorier, men resultatet er beklageligvis ofte bare en sluttrapport eller konklusjon - uten at det handles. Endelig handler noen, og greier igjennom disse handlingene å få beviset virkeliggjort og ned på papir. Flere årsverk gir lavere lønnsutgifter. Hvorfor er det så vanskelig å forstå? Hvorfor er det så lett å bruke penger på flere årsverk i den allerede voksende administrasjonen når de egentlige årsverkene så sårt trengs og skrikes etter på gulvet? Selv om Bergan Sykehjem fikk 800 000 kr av bystyret for 3,2 nye årsverk, økte ikke lønnsutgiftene. Sykehjemmet sparte over en million kroner fordi det ble mindre sykefravær, vikarbruk og overtidsjobbing. Følgelig vil jeg også tro at dette tiltaket over tid også kunne kuttet ned utgiftene i administrasjonsposten - da problemene blir mindre og prosessene med problemløsning ikke "trengs" i like stor grad som tidligere.

"Nærværet til de ansatte er den egentlige årsaken til profitten her," sier enhetsleder ved Bergan Sykehjem, Anni Jensen. Nærværet. Det er akkurat det vi dessverre får mindre og mindre av rundt om i Helsenorges forskjellige foretak. Avstanden fra leder til arbeidstaker blir større. Lokale sykehus legges ned og slås sammen for å driftes fra èn større og felles enhet for regionen. Nærværet forsvinner, for pleierens del fordi hun eller han blir en mindre synlig brikke i et større puslespill. Flere arbeidsoppgaver gir mindre tid til hver enkelt pasient, dermed forsvinner også en viktig del av omsorg og nærhet for pasietens del. Pasienten blir en av mange. En av mange, hvor tiden og nivået av omsorg avhenger av hvor mange andre pasienter eller brukere pleieren har i tillegg til deg. På løpende bånd. Noen ganger føles det sånn. Litt fabrikkaktig og upersonlig.

Ikke bare har flere årsverk gitt økonomisk gevinst for Bergan Sykehjem, men både arbeidsmijø og faglig kvalitet har fått et betydelig løft - noe som igjen fører med seg godt rykte og lettere rekruttering. I tillegg, som en bonus, har også flere av de ansatte med små stillingsbrøker fått større stillinger. Sykehjemmet håper at kommunestyret vil gjøre endringen permanent. Når man leser rapporten og hører om eraringene og resultatene dette prosjektet har ført til, både for den ansatte og for pasienten, er det vanskelig for meg å tro at kommunestyret ikke kan føre ordningen videre. Jeg håper, av hele mitt hjerte, at dette ene Sykehjemmet i Kristiansunds handlinger og enestående resultater gir ringvirkninger - og at flere kommuner følger etter.